Halvor Bruun Av Aslak Leesland
De tre nasjonale sikkerhetstjeneste la i februar fram sine årlige vurderinger av sikkerhetssituasjonen. De tre er:
- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som oppgave å forebygge og etterforske
alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. - Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlands etterretningstjeneste. Oppgaven er å varsle om ytre trusler mot Norge.
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Oppgaven er å bedre Norgesevne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje og terror.
Her er hovedpunktene i trusselvurderingene.
E-tjenesten: Verdensordenen i oppløsning
I årets rapport fra Etterretningen kan vi lese: «Mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den er i oppløsning». En klar beskjed om å sette sikkerhetspolitikken øverst på den politiske agendaen. Norge – som er en europeisk småstat – har mindre handlingsrom enn vi har blitt vant til.
Kina: Et mer selvsikkert kinesisk regime vil utnytte økonomisk makt, verdikjededominans og et fellesskap av autoritære stater for å øke sin innflytelse globalt. Beijing legger ned betydelig innsats for å endre internasjonale institusjoner og normer i tråd med kinesiske kjerneinteresser og stormaktsambisjoner. Den eksisterende verdensordenen fremstilles som et utdatert system der behovene til det globale sør stiller bakerst. Beijing vil søke å øke Vestens avhengighet av kinesiske varer og innsatsfaktorer, med mål om å styrke Kinas politiske og økonomiske handlingsrom. Sentralt står Kinas posisjon innen utvinning av sjeldne jordarter og andre kritiske mineraler.
Russland: Kreml har tro på at det er mulig å gjeninntre som global stormakt, med militær makt som det viktigste politiske virkemiddelet. Norge betraktes av russerne som ett av mange «ikke-vennlige» vestlige land. og Norge kan innvirke på russisk interesse. Det gjelder nærhet til Arktis, energileveranser til Europa og rollen som logistikk- og mottaksknutepunkt for allierte. Kreml har som mål å øke russisk handlingsrom på Svalbard. Videre søker de å påvirke holdninger til norsk forsvarspolitikk, skape frykt, avmaktsfølelse og polarisering i befolkningen og svekke tilliten til norske myndigheter – i tillegg til å svekke norsk støtte til Ukraina. Pro-russiske og anti-vestlige narrativ spres av russiske aktører på digitale plattformer og i sosiale medier, ofte via kanaler med fordekte knytninger til russiske myndigheter.
E-tjenesten ser disse utviklingstrekkene som de mest foruroligende med norske øyne uten at usikkerheten rundt USAs lojalitet mot NATO blir nevnt. Faren fra militante islamister nevnes, men tillegges ikke særlig vekt selv om det erkjennes at ingen kan gi absolutte garantier mot terroranslag som enkeltstående ekstremister står bak.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST): Et alvorlig trusselbilde
PST fokuserer også i vesentlig grad på Russland og Kina, men vier i tillegg større oppmerksomhet enn E-tjenesten til Iran og ekstremistiske grupper.
I 2026 forventes mer aktivitet i Norge fra russiske etterretningstjenester, med fokus på militære mål og alliert øvingsaktivitet, norsk støtte til Ukraina samt nordområdene og Arktis. De vil bruke et bredt spekter av virkemidler, inkludert påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder og etterretningsaktivitet om bord i sivile fartøy.
Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig, og kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å operere i Norge. I 2026 vil Kina etter PSTs vurdering innhente informasjon, kartlegge norsk digital infrastruktur og true grupper og enkeltpersoner i befolkningen til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet. Kineserne vil forsøke å rekruttere gjennom forskningssamarbeid og særlig bruke forskning som en inngang til nordområdene og Svalbard.
PST antar at Iran vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner. Teheran ønsker å ramme dissidenter, kritikere og israelske mål i Norge.
PST vier også oppmerksomhet til politisk motivert vold, særlig høyreekstremisme og ekstrem islamisme. Trusselen beskrives som moderat, men det blir betraktet som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026. Radikalisering av mindreårige og unge voksne forblir en utfordring som politiet tar alvorlig. Digitale plattformer vil fortsatt være hovedarenaen for rekruttering og radikalisering til høyreekstremisme
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
«For norske virksomheter holder det ikke å forstå trusselbildet. Det som skaper motstandsdyktighet er langsiktig og systematisk sikkerhetsarbeid», sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
«Når NSM er ute og møter virksomheter finner vi vesentlige mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Disse sårbarhetene går igjen på tvers av sektorer. Mange mangler oppdaterte beredskapsplaner, til tross for at vi i flere år har stått i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon», sier NSM-direktøren.
Her er NRKs reportasje fra framleggelsen av trusselvurderingene.